Om Aarhønen


H.H. Jonathan

Historien bak Gjedden Jonathan

Siden åpningen av Norges Tekniske Høyskole i 1910 har studenter og Britannia levde i en mangeartet symbiose – ofte preget av lite penger, men desto større oppfinnsomhet. Historien om og tradisjonen med den årlige sjøsettingen av gjedden Jonathan i Palmehavens basseng, handler om en slik form for kreativt mangfold: Høsten 1940, da tyskerne for alvor hadde bitt seg fast i det norske jordsmonnet, fant noen NTH-studenter ut at nettopp i tider som disse, burde det holdes en skikkelig fest med «antrekk» og det som var igjen av dannet drikke. Festen skulle ha som ramme: Gjenopprettelsen av de norske militære sjøstridskrefter. Men hvordan skulle det markeres? Ut i de særdeles små timer var det en som husket at en kjemistudent nettopp hadde avsluttet sin diplomoppgave. Til det hadde han brukt en del gjedder, visstnok for å undersøke visse sekreter hos fisken. En var fortsatt i live. Av en eller annen grunn ble den døpt Jonathan og sjøsatt i Palmehaven. Tyskerne hadde på det tidspunkt beslaglagt hotellet. De offiserene som befant seg i Palmen, forsto ikke så mye av talene som hyllet den norske marine, men fant likevel seremonien nokså mistenkelig. Historien vil ha det til at Jonathan I bare timer senere ble funnet bak en busk i haven, henrettet med et nakkeskudd, kaliber 9 mm, hvilket peker i retning av en tysk Luger. Men etter som gjedden neppe ble obdusert(!), er det vel ikke sikkert at den del av historien står til troendes – dessverre. Det gjør derimot fortsettelsen av krøniken om Hans Høyhet Jonathan slik den blir fortalt av pensjonert universitetsdirektør Asle Rudjord, H.H. 7-døgnsfastheten, Trondheim: «Det var byggstudent Helge Bydal fra Førde som i 1948 gjorde det som kunne blitt en engangshendelse, til en tradisjon. Helge ble arrestert under krigen, satt lenge i Sachsenhaussen, og måtte fortsette de avbrutte studiene etter krigen. Kanskje på grunn av krigsopplevelsene husket han særlig godt provokasjonen fra høsten 1940, og forslo at byggstudentenes linjeforening «Orrhønen» skulle fortsette så å si i kjølvannet av Jonathan I. Han, jeg og en tredje student reiste opp til Jonsvannet, men mislyktes i å få en gjedde på kroken. Vi overlot til noen gutter å fange en. De klarte det». Dermed var en mangeårig tradisjon innledet med høytidlig innmarsj til akkompagnement av dumpe trommeslag. Først i prosesjonen plasket gjedden i et lite glasskar mens en av studentene forsøkte å holde liv i Hans Velærverdighet ved hjelp av en sykkelpumpe. Alle utgaver av Jonathan kom ikke like velberget fra sjøsettingen, for det hendte at de berusende drikker som ble helt i bassenget, kunne bli i sterkeste laget. Skjønt studentene helte mer og mer av «dåpschampagnen» i seg selv, pluss brakte gjerne med seg «ei på lomma», og det var grunnen til at hotelledelsen på 70-tallet sa stopp. Etter ombyggingen av restauranten ble tradisjonen gjenopplivet igjen høsten 1986. I dag er bassenget borte, men fontenen står der. Men Jonathan lever videre som navnet på hotellets populære kjellerrestaurant. Usikre kilder tyder imidlertid på at det i år (2011) er H.H. Jonathan den femtisyvende som på grunn av båt og støy fra båter på Jonsvatnet, har sett det nødvendig å bli overflyttet til sitt rette element – i et basseng der palmer vokser. Ved denne anledning vil Han, tradisjonen tro, bli ledsaget av bygningsingeniørstudenter på en triumfferd gjennom byens gater for å bli sjøsatt under en seremoni som ikke kan beskrives, men som må oppleves. Feiringen av Hans Høyhet fortsetter så med fortæring av en bedre festmiddag i Palmen og et påfølgende etterspill til et dertil egnet sted.