H.H. Jonathan
Jonathanfesten arrangeres for 5.årsstudenter ved bygg, og markerer slutten på studiene. Festen holdes til ære for H.H. Jonathan, og er et heldagsarrangement hvor vi går i prosesjon med gjedda i et glasskar rundt på campus og i Trondheim by.
Festen til ære for H.H. Jonathan
av Leiv Jørgen Husøy og Nils Ånund Smeland
(Utdrag fra Historieboka: H.M. Aarhønen – De første 100 år)
“Man kan med god grunn undre seg over måten de vordende sivilingeniører fra Hennes Majestets Rike uteksamineres fra universitetet. Fra NTNU, tidligere NTH, sin side er det som symboliserer slutten på minst fem år med harde studier, kun en underskrift på at du ikke har noe uoppgjort med administrasjonen og biblioteket, samt klipping av adgangskortet. Studenten fra avgangskullet i 1948 mente at dette burde det gjøres noe med. De bestemte seg dermed for en årlig fest til ære for H.H. Jonathan, noe som frem til nå fremstår som en av de mest ærverdige markeringene av fullført studium ved NTNU. Tradisjonen har nesten uavbrutt holdt stand siden H.H. Jonathan den andre ble sjøsatt i Palmehaven på Britannia Hotel i 1948. For å kunne fortelle om denne noe spesielle tradisjonen må en tilbake til året 1940.
Den andre verdenskrigen var kommet inn over landet, og den norske motstanden mot okkupasjonsmakten var slått tilbake. Ved NTH var det på denne tiden få organiserte arrangementer, men det var ikke alle som ville det slik. En gruppe studenter fra forskjellige linjer lagde et oppslag som ble hengt opp på fellestavlen i aulaen. Studentene arrangerte en fest Palmehaven på Britannia, byens fineste hotell.
Hva målet med festen var, er ikke veldokumentert, men hva som ble innholdet festen til slutt er virkelig bemerkelsesverdig: Festen utviklet å bli en hyllest til de norske sjøstridskreftene!
Dette var noe okkupasjonsmaktene ville slå hardt ned på dersom de visste om det. Studentene måtte derfor ha fantasien behold for å kamuflere festens baktanke. En av studentene hadde en kamerat på kjemilinjen, Kristen faye-Klaveness, som hadde gjort forsøk på gjedders sekreter. Det viste seg å være én gjedde igjen etter forsøkene. Studentene bestemte seg for å bruke denne gjedden som et symbol på sjøstridskreftene og opphøyet den like godt til Høyhet med tilnavnet H.H. Jonathan. Hvorfor det akkurat ble Jonathan, er det ingen som vet, men gjedden bærer navnet fortsatt den dag i dag. Det har i senere tid blitt spekulert i om navnet kommer fra en militær person eller båt. Andre sannsynlige opphav kan være en student, en professor eller gjeddens mest sannsynlige opphavssted, Jonsvatnet. Den første gjedden ble i alle fall fraktet til Britannia og sjøsatt i Palmehavens basseng.
Her slutter den delen av historien som er dokumentert. Videre hevdes det at noen av de tyske offiserene som også oppholdt seg i Palmehaven denne kvelden, kanskje forstod litt av det som ble sagt. Neste morgen var det nemlig ingen gjedde i Palmehavens basseng. Derimot lå det en gjedde med et 9 mm kulehull, muligens fra en tysk Luger, i bakhagen til Britannia. Hvorvidt dette stemmer, kan ingen verken bekrefte eller avkrefte. En ting er sikkert, Jonathan den første fikk et kort opphold i Palmehaven. …”
(Historieboka er et essensielt tilskudd i ethvert møblert bygghjem, kan kjøpes på Høna og Akademika)