Skrevet av Astrid Moltu
Byggherre:
E.C. Dahls Eiendom AS
Byggeår:
2013 – 2018
Arkitektbyrå: Bergersen Arkitekter AS
Totalentreprenør: SKANSKA
Hva: Bygging og rehabilitering av 14 320 kvm
Mest sannsynlig er ikke Kalvskinnet eller Øya stedet du passerer, med mindre du bor der, men legger merke til. Lysholmbygget er navnet på 6 bygg, tilhører hovedsakelig lærerstaben av studenter på NTNU, er en del av NTNU-campus og ble i 2018 ett sammenhengende anlegg og kvartal. Prosjektet ble finansiert og igangsatt som en del av samlokaliseringen på NTNU.
En av flere kule ting med Lysholmbygget er hvordan de 6 byggene er blitt forent med et «under jorden-hvelv». Kjellergangene, som også er oppholdsrom, grupperom, kontorer osv. gjør at du har tilgang til alle byggene fra ett plan. Skanska og Bergersen arkitektur skriver at det var en omfattende forhåndsprosjektering som måtte til for at en slik planløsning skulle la seg gjøre. (Når jeg gjorde research fant jeg ut at en del av arealene som hadde gått med til nybygget var et tidligere parkeringsanlegg. Om det er parkeringskjellere som nå er blitt til u-planet fant jeg ikke noe direkte kilde til, men det virker sannsynlig.)
Den andre kule tingen er hvordan byggene samspiller, på tross av århundrene de er fra og ikke minst fremtredelsen av ulike hardmaterialer. Det er tre, sementflater, teglfasader, stål og glass om hverandre.
Det var sukkerhuset på det første bildet, som gjorde meg oppmerksom på bygget. Et rødt søtt trehus med hvite bjørkestammer til, som like gjerne kunne stått 10 mil ut av byen. Sukkerhuset er en del av Lysholmkvartalet, men tilhører altså ikke selve Kalvskinnets studielokaler. Det røde huset er nemlig fra 1752, og Schnitler-gården ved siden av fra 1729. De to husene har høy antikvariatverdi i Trondheim fordi de tilhørte Lysholmfamilien på 1800-tallet. Familien har blant annet ledet E.C. Dahls ølbryggeri, før de flyttet til ladekaien der det står nå i dag.
Lysholmbygget og hele dette kvartalet et eksempel på en moderne by. En grunn til dette er bruken av materialer. Oddbjørn Harbak fra Skanska skriver at ved å bruke plasstøpt betong kombinert med hulldekker og stål, i tillegg prefabrikkerte vegger av type Conform i de nyere delene, klarte bygget å oppnå en B på energiklasse, selv om kravet i utgangspunktet sa C. Det er ikke bare det byggetekniske som har bidratt til et grønt bygg.
Totalt sett har jobben bestått av rivning av cirka 5.000 kvadratmeter gammel bygningsmasse, rehabilitering av 7.500 kvadratmeter og nybygging av 7.000 kvadratmeter med 350.000 arbeidstimer tilbakelagt. Slik rekreasjon og blanding av gammelt og nytt – sykkelveien rett utenfor sukkerhuset til eksempel – er god ressurs- og arealutnytting.
Av disse grunnene vant Lysholmbygget i fjor Trondheim kommunes byggeskikkpris og har vekket min inspirasjon som byggstudent.
