Da coronaviruset herjet som verst i Wuhan, satt vi helt rolige i leiligheten vår i Bologna og tenkte at dette uansett ikke kom til å ramme oss. Da vi noen uker senere hørte at sykdomstilfellene hadde eksplodert i Milano satte vi oss på toget til Venezia for å oppleve karnevalet. Det var først da det tikket inn en mail som sa at universitetet skulle være stengt hele uken, at vi begynte å ane uro. Men fortsatt ingen panikk. Maks to uker, tenkte vi. Karnevalet ble forøvrig avlyst dagen etter vi var der. Etterhvert stengte utesteder, konserter ble avlyst, og fester ble forbudt, men det var ikke før de høyt elskede kaffebarene ble stengt at folket i Italia begynte å skjønne alvoret. Nå sitter hele Italia inne, og det er mer politifolk enn vanlige folk å se i gatene. Likevel bestemte vi oss for å bli værende. Men hvordan er egentlig karantenelivet i Nord-Italia?
Vi liker å si at vi er i stormens øye her i Bologna. På et ganske mirakuløst vis har vi klart å unngå den enorme eksplosjonen som har vært i alle nabobyene våre. For ikke å snakke om naboregionen Lombardia. Men alt dette har dere sikkert lest nok om på det store internett. Vi får fortsatt lov til å gå på matbutikken, og det har aldri vært noe problem å fa tak i det vi trenger. Det er for hver butikk satt et maks antall mennesker som kan være inne samtidig, så folk stiller seg pent og pyntelig i kø utenfor. Alltid med en meters mellomrom. Inne på butikken har alle stor respekt for smittefaren, og holder avstand. Kanskje med unntak av en håndfull gamle italienske koner som skravler i vei til alle på italiensk, og ikke gir seg selv om jeg bare står der som et blondt smilende spørsmåltegn. Noen italienere trenger virkelig sin daglige dose skravling med fremmede! Vi har også benyttet anledningen til å virkelig sjekke ut leveringstjenestene i dette landet, hvor man kan få alt fra pizza til gelato og kvalitetsvin levert på døren. Vi lever med andre ord ingen nød her i Europas mat- (og vin-) hovedstad. Siterer Jørgen fra NHH «Da jeg så alkoholhyllen på Pam (matbutikk) skjønte jeg at alt kom til å gå bra».
Vi er nå på dag 17 av total lockdown. Mesteparten av disse timene har blitt tilbrakt ute på vår høyt elskede balkong, til dels også skoledagen. Man må jo benytte anledningen når man har mulighet til å få litt farge samtidig som man er i forelesning. Når det kommer til kvaliteten på undervisningen velger jeg å kun sitere en italiensk klassekamerat: «I just imagine how your parents are worried for you. And they don’t even know that the worst part is not Corona, but the online lectures».
Hilsen Oda i Bologna
