Skrevet av Guro Prestegårdshus
Reisen fra Madrid til Helsinki er lang, og ikke minst når man har en hel bygning å frakte. Da paviljongen var oppreist ble det en komfortabel plass for besøkende og huset, den gang avansert, elektronisk utstyr. De besøkende fikk se en utstilling av datateknologi i et flyttbart museum. Den transparente utsiden gir en følelse av å fortsatt være i naturlige omgivelser samtidig som moderne teknologi er i nærmeste skue. Dette er absolutt et bygg av høy funksjonalitet, med mange lure tekniske løsninger. Paviljongen er forut for sin tid ved å sette fokus på flerfunksjonalitet og gjenbruk. La oss ta et dypdykk i hvordan arkitekten Renzo Piano og ingeniøren Ove Arup har klart å skape et rom som forener ytre og indre.
Den transparente taggete tunnelen strekker seg ut over et 48 m langt område. Med dens 12 m bredde og 6 m høyde tar den plass i dets omslyngende miljø. Men allikevel oppfattes den ikke ruvende i terrenget. Den italienske arkitekten Renzo Piano har ikke bare klart å skape en funksjonell paviljong, men også et bygningsverk som sklir inn i sine omgivelser.
Hemmeligheten ligger i detaljene. De enkle og elegante løsningene som skaper dette bygget er fullt synlig. Teknikkene er hentet fra naturen. Hvor bindingspunkter er inspirert av blader, der fibrene fletter seg sammen og skaper en robust ryggrad. Samtidig skaper det en fleksibilitet, som gjør at det er enkelt å ta paviljongen fra hverandre igjen.
“The idea of working with pieces, piece by piece, and working on material was a part of the architectural experience”
– Renzo Piano
I løpet av sin levetid, fra 1982 til 1986, ble paviljongen fraktet mellom 20 land. Hvor 1,5 millioner mennesker fikk besøke den i en av byenes parker. Strukturen måtte være enkel å sette sammen og demontere igjen. Det har skaperen fått til ved å lage mindre repeterende biter som enkelt kunne festes sammen til å bli en funksjonell oppholdsplass. Rommet skulle huse flere datamaskiner, og den gang avansert teknologi. Derfor ble det valgt materialer som er robuste mot vær og vind, uten å gi for mye vekt.
Hovedkroppen består av 34 selvbærende komponenter med 12 pyramider av polykarbonat. Tømmerbuer på hver side av pyramidene binder de sammen og skaper et sammenhengende skall. Ved oppsetting blir de koblet sammen med langsgående tømmer, slik blir det et nett av tre på innsiden. Ved å bruke trevirke gir det et inntrykk av å fortsatt være inne i den omliggende parken den ble plassert i. Alt av tømmer er laget av tynne strimler av laminert tre, som er limt sammen for å gi et rent uttrykk. Festepunktene av nøye utformede aluminiumsskjøter binder sammen treverket, til et sammenhengende skall.
“When you work in a circular way the technical aspects returns to its place in the center”
– Renzo Piano
For å skåne skjermene mot lys ble det brukt ugjennomsiktige disk-pyramider som ble festet på innsiden av pyramidene laget av polykarbonat. Dette for å redusere gjenglans i pc-skjermene på inne i paviljongen. Skallet fungerer som en beskytter for moderne teknologi. På en måte skaper det en ydmyk inntroppelse av mennesket med sitt fremtredende fokus på teknologi.
Med tydelig inspirasjon fra naturens finurlige løsninger skaper dette bygget en forening med dets omgivelser. Her er menneskets moderne behov flettet seg inn i de vakre omgivelsene. Det ønsker heller å skli inn enn å skape et rom for seg selv. Ved smarte teknikker er konstruksjonen lett å flytte og gjenbruke. Samtidig som den ikke etterlater noen spor etter sin eksistens på den midlertidige oppholdsplassen. Dette er et vakkert og funksjonelt bygg med ydmykt preg som fortjener et ekstra blikk. La oss lære av naturen, ta hensyn til den og gjenbruke det vi har.